Sentrum                                                 Havn                                                  Strand

Klikk på bilde og du får et kart over Sandane som vi kaller det her vest. Den begynner med Kaia sanden i nord og slutter av på Liknes sand i sør.

Åkrasanden
 

Mange har f�tt seg en overraskelse p� sin f�rste rusletur over �krasanden. Spesielt sommerstid r�der det middelhavsstemning p� stranden, der den ligger langstrakt, vakker og smiler sandhvitt mot havet. En varm sommerdag myldrer det av mennesker i alle aldre her, fra spade- og spannbarna i sj�kanten til besten i solstolen med Haugesunds Avis. De unge foretrekker sandvolleyball, brettseiling eller soling etter en rask dukkert i det friske, kj�lige vannet som havet skyller inn over land fra vest. (Gjennomsnittlig badetemperatur sommerstid: +15�)
Men �krasanden er ogs� et fint utgangspunkt for turg�ere, �ret rundt. En natur- og kultursti knytter strandomr�det sammen med Stavasanden og Hop ved Ferkingstad, 2-3 km lenger s�r, en vandring som byr p� s�regen sandvegetasjon, spennende historiske spor, rester etter nausttufter helt tilbake fra 160 e. Kr. og et kulturlandskap formet av mennesker gjennom �rhundrer, p� godt og vondt.

 

ďż˝krasanden Lďż˝rerik spasertur Strandomrďż˝dene pďż˝ Vest-Karmďż˝y er smďż˝ sammenlignet med Jďż˝rstrendene, men har en unik flora, vegetasjon og historie. Karmďż˝ybuen Anders Lundberg, dr. philos. og professor i geografi ved Universitetet i Bergen, beskriver strandsonene pďż˝ vestsiden av Karmďż˝y som naturperler av internasjonal klasse. Vegetasjonen her ute i sjďż˝kanten er dominert av svďż˝rt hardfďż˝re arter som har tilpasset seg det kalk- og saltrike underlaget, sjďż˝vannet og de stadige vindene. Siden ďż˝krasanden ryddes for tang og tare sommerstid, er blomsterfloraen og vegetasjonen ikke fullt sďż˝ frodig her som pďż˝ de andre sandstrendene pďż˝ Vest- Karmďż˝y.   Evige vandrere Pďż˝ ďż˝krasanden og sandstrendene ellers i kommunen bďż˝r folk vďż˝re oppmerksomme pďż˝ faren for sandflukt, og unngďż˝ sanddyner uten sammenhengende gress- eller plantedekke. Strandvegetasjonen pďż˝virker det dynamiske sanddynelandskapet, der sanden blďż˝ses pďż˝ land, bindes av plantene for sďż˝ ďż˝ vaskes bort igjen av hďż˝st- og vinterstormene. ďż˝delegges vegetasjonen av ulovlig ferdsel fra motorkjďż˝retďż˝y, sykling, ridning osvďż˝ kan sanden forsvinne i havet eller bli fďż˝rt med vinden innover land i store mengder. Ferdes derfor pďż˝ selve stranden eller langs stiene. Berggrunnen stranden ligger pďż˝, brďż˝t for 500 millioner ďż˝r siden fram fra jordens indre da to store kontinenter kolliderte. Sprekker oppsto og glďż˝dende lava trengte seg fram. Denne inngďż˝r i dag i bergartene vi kan se langs havkanten pďż˝ Vest- Karmďż˝y, fra ďż˝krehamn og sďż˝rover. De er granittiske, og ville alene gitt et skrint jordsmonn. Men den kalkrike og selvdrenerende skjellsanden vi i dag ser pďż˝ Vest-Karmďż˝y, har lagt grunnen for et av de mest grďż˝derike jordbruksomrďż˝dene i landet vďż˝rt. Sanden ble til da storbreen under siste istid dro med seg stein og grus, som ble skuret mot underlaget. Da breen smeltet bort og havet flommet fram, kunne bďż˝lgene vaske i dette morenematerialet. Sanden fulgte med strďż˝mmene langs land og ble avsatt i bukter og viker. Ogsďż˝ i dag arbeider havet og vindene med sanden og gjďż˝r strendene til evige vandrere.

Viktig tare Der taren blir liggende og brytes ned, gir den nemlig nďż˝ring til planter og organismer som i neste omgang blir mat for vadefugler som myrsniper, sandlďż˝pere, lappspover, brushaner og polarsniper. Disse bruker strendene som rasteplass om hďż˝sten under trekket pďż˝ sin vei mot sďż˝rlige breddegrader. De viktigste plantene i sanddynene er de sandbindende gressartene marehalm, strandrug og strandkveke. Den mest spennende blomsterfloraen finner vi pďż˝ engene pďż˝ baksiden av sanddynene innover land. I lite pďż˝virkede omrďż˝der trives fargerike arter som blodstorknebb og rundskolm, og sjeldenheter som fagerknoppurt, bakkesďż˝te og lodnerublom.   ďż˝tte strender Det kilometerlange strandomrďż˝det pďż˝ ďż˝kra bestďż˝r egentlig av 7-8 strender med ulike navn, fra Kaiasanden lengst i nord til Liknessanden i sďż˝r, men i det daglige kalles omrďż˝det mellom Rďż˝de Kors-huset og Medhaugshammeren som ďż˝krasanden. Dette omrďż˝det er offentlig friluftsomrďż˝de, forvaltet av Nord- Rogaland og Sunnhordland Friluftsrďż˝d (NRSF forvalter ogsďż˝ Sandvesanden). Resten av strandomrďż˝dene er i privat eie, og omfattes av allemannsretten som ďż˝pner for allmenn ferdsel under ansvar. Adkomst: Fďż˝lg skiltene ��krasandenďż˝ pďż˝ hďż˝yre hďż˝nd nďż˝r du er kommet til ďż˝krehamn sentrum. Det finnes flere avstikkere til parkeringsplasser langs stranden pďż˝ ďż˝kra. av Heidi E. Lindaas Referanser: Lundberg, Anders 1997. Sandstrendene pďż˝ Vest-Karmďż˝y. Ei gďż˝ve frďż˝ breen, havet og vinden. Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsrďż˝d. Lundberg, Anders 1998. ďż˝krasanden - Liknes, sandstrender til nytte, glede og frustrasjon. S. 418-421 i Karmďż˝ys flora. Biologisk mangfald i eit kystlandskap. Fagbokforlaget, Bergen.

Post til akrehamn.com

Post til webmaster@akrehamn.com